Ida

ofte tenker jeg at det går ikke fort nok. alt er som før, på stedet hvil. jeg tenker at det aldri ble bedre, at det bare var en illusjon. alt alt er like ille og at det aldri kan bli bedre.

men så kom jeg på noe jeg hadde fortrengt. minner fra noe som virker som en evighet siden. 

da jeg kunne bruke flere dager på å kvinne meg opp til å gå ut døra og ned til byen og kjøpesenteret. da jeg gråt om kvelden fordi jeg gruet meg sånn til neste dag, fordi det skumleste i verden var å gå ut alene. fy faen. det var mye verre enn det jeg kunne skjønne. det er kanskje ett år siden, maks to.

og nå. jeg har reist til fuckings oslo alene. møtt masse ukjente mennesker og klart meg helt fint. gjort så mye alene, uten å måtte klamre meg til alle andre.

det er fortsatt et stykke igjen. det er fortsatt ubehagelig å skulle være ute i verden, å skulle handle på butikken, å skulle snakke foran ukjente, å skulle tørre å gjøre nye ting. men jeg klarer det. 

det går fortsatt ikke fort nok, men det går jo faen meg framover. og det er vel det som er det viktigste. 

(angst er rare greier)

Er så lei av å ikke være den personen jeg vil være. At jeg alltid skal ødelegge for meg selv. 

Er så redd for at folk ikke skal like meg. Og helt til slutt så er det jo egentlig bare det jeg vil, at noen skal like meg. 

Selv om man skal være selvstendig og klare seg alene, så tror jeg ikke at det holder. Alene kan jeg aldri være bra nok, alene er jeg ingenting. Usynlig. 

Jeg er fult klar over at det kanskje er min egen feil og at jeg kanskje skyver folk fra meg. Det gjør meg så trist.

Jeg trenger noe mer enn meg selv. Fordi jeg aldri kan være bra nok for meg selv.

Dette gir ikke mening, men ja.

Er litt desperat etter.....ett eller annet.

Tatt tog

Møtt mange nye, fine folk

Vært veldig modig

Grått litt, men smilt mye mer

Vært engasjert

Hatt det utrolig bra

(kanskje den beste helgen og de beste folka noen sinne <3)

To see a tsunami in your dream means that you are being overwhelmed by some repressed feeling or unconscious material that is rising up to the surface. You are experiencing some unhappiness and emotional instability in a waking situation.

Blir så jævla sint på meg selv.

Klarer aldri noen ting. Og det er ikke vits i å si at jeg kommer til å klare det, for jeg gjør ikke det. Jeg har prøvd lenge nå, og det går ikke.

Orker ikke lenger. Gir opp. Får heller bare være teit og uselvstendig jente resten av livet.

Skal bare være nøytral. Ikke mene noe, ikke ville noe, ikke bry meg. 

Bare være en helt vanlig usynlig jente, og ikke noe mer enn det. Ingenting mer enn det du kan se.

Også skal jeg vente på at det middelmålige livet mitt skal være over.

Jeg orker ikke å drømme og prøve og leve lenger, for det gjør for vondt.

Hva er vitsen uansett. 

Det er jo ikke det. Verden tar jo slutt en gang likevel.

jeg tror jeg har fått meg en venn!!!

vet ikke helt hvordan det ble sånn

skjønner fortsatt ikke hvorfor noen vil være med meg 

men jeg må vel bare go with the flow og prøve å ikke ødelegge det

det føles så jævla godt at ting endelig begynner å løsne (litt)

glad jente.

I dag vil jeg bare at dere leser Renates innlegg om reklame og massemedier. Trykk her!

Er dødsstolt over meg selv som klarte å ringe til en helt ukjent person, selv om jeg synes det er forferdelig skummelt. Det høres kanskje ikke så bra ut, men for meg som har sosial angst så er disse bittesmå stegene kjempeviktige. Woop. Skal feire med sjokolade. 

Hva er du stolt over i dag?